MENORAH dansegruppe
Dans har lenge vært en uakseptabel utrykksform i ulike miljøer, særlig blant kristne. Dans var betraktet som en ikke-religiøs aktivitet, på tross av at dansen er omtalt brukt i Bibelen flere steder som uttrykk for glede og tilbedelse.

Miriam ledet andre kvinner i dans med tamburin under Israels ørkenvandring. Kong David danset for Herren med all sin kraft, da han førte arken inn i Jerusalem. Dans har alltid vært til stede i Guds første menighet for å gi uttrykk for glede og takknemlighet, ofte ved feiring av seier over fienden, eller ved Guds høytider.

I dag opplever vi gjennopprettelse av dansen i menigheter verden over, spesielt i messianske menigheter. Messiansk dans er blitt et akseptert uttrykk for lovprisning og en sterk manifestasjon av kjærlighet til og glede i Guds nærhet. Den er en kombinasjon av israelsk folkedans til messiansk musikk og lovsang. Dansen er basert på tradisjonelle dansetrinn til ulik koreografi, hovedasaklig som ringdans. Derfor er denne dansen meget inkluderende, sammenlignet med dans i par.
Salme 149.3 sier:
"De skal prise Hans navn med dans, lovsynge Ham med pauke og lyre"
 
        2. Mosebok 15: 20-21
Så tok Arons søster Mirjam, som var profet, en tromme i hånden, og alle kvinnene fulgte etter henne, slo på tromme og danset. Mirjam sang i vekselsang med dem:
«Syng for Herren, for han er høyt opphøyd, hest og rytter kastet han i havet!»